Fri frakt over 1 000 kr · 30 dagers åpent kjøp
Når strømmen går, slutter komfyren, vannkokeren og mikrobølgeovnen å virke samtidig. DSB anbefaler at flest mulig er forberedt på å klare seg selv i en uke, og da trenger du en plan for mat som ikke er avhengig av strøm. Det trenger ikke være komplisert: litt mat som kan spises kald, en måte å koke vann på og nok brensel dekker det meste.
Her ser vi på hva du bør spise først, hvordan du kan lage varm mat uten strøm, og hva du aldri skal gjøre innendørs.
Kort fortalt
- Spis maten fra kjøleskap og fryser først, og spar tørrvarer og hermetikk til senere.
- Ha noe mat som kan spises uten oppvarming.
- Ha ett kokeapparat du har prøvd på forhånd, og nok brensel.
- Bruk grill, kvistbrenner og gassbrenner for friluftsbruk utendørs – aldri inne.
- Kok vann én gang, og ha det på termos.
1. Spis kjøle- og frysevarene først
Maten i kjøleskapet blir fort dårlig uten strøm. DSB anbefaler derfor å spise mat med kort holdbarhet først, og spare tørrvarer og hermetikk som tåler romtemperatur. Hold dørene til kjøleskap og fryser lukket så mye som mulig, slik at kulden blir værende.
En full fryser holder lenge på kulden. Ifølge DSB stiger temperaturen fra -18 til -12 grader på 10 til 30 timer uten strøm, og en halvtom fryser blir raskere varm. Varer strømbruddet lenger enn seks timer, bør du gjøre noe for å redde maten: Trekk ut kontakten og pakk fryseren inn i dyner, ulltepper eller aviser. Delvis tint mat kan fryses igjen. Helt tint mat bør behandles som ferskvare og stekes eller kokes raskt.
Om vinteren kan en kald balkong, bod eller garasje gjøre nytte som ekstra kjøleplass.
2. Mat som ikke trenger varme
Noen måltider bør kunne lages helt uten kokeapparat. Da sparer du brensel, og du har mat selv om været gjør det vanskelig å koke ute. Gode eksempler er:
- knekkebrød med makrell i tomat, leverpostei, kaviar eller syltetøy
- hermetiske bønner, linser og kikerter, gjerne blandet med tunfisk
- nøtter, tørket frukt, kjeks og energibarer
- frukt og grønnsaker som tåler romtemperatur
3. Slik lager du varm mat uten strøm
Varm mat og varm drikke betyr mye, særlig hvis det også er kaldt inne. DSB anbefaler at husstanden har grill eller kokeapparat og nok brensel, enten det er gass, kull eller rødsprit. Dette er de vanligste løsningene:
Gassbrenner eller stormkjøkken
En liten gassbrenner eller et stormkjøkken med rødsprit koker vann raskt og er enkelt å bruke. Ulempen er at du er avhengig av gassbokser eller sprit, så du må ha nok på lager. Sjekk utstyret jevnlig, og bytt slanger og pakninger som er gamle.
Grill
En gass- eller kullgrill kan brukes til mer enn pølser. Sett en kjele på risten, så kan du koke vann, varme hermetikk og lage gryteretter. Grillen skal stå utendørs og et godt stykke fra husveggen.
Kvistbrenner
En kvistbrenner fyres med tørr kvist og småpinner. Fordelen er at du ikke trenger å lagre gass eller sprit, så den fungerer godt som reserve når annet brensel tar slutt. Ulempen er at den krever tørt brensel og litt mer oppmerksomhet, og at kjelen blir sotete. Sett den på et stabilt underlag som ikke kan brenne, og bruk en turkjele eller titankopp oppå. Les mer i guiden Slik bruker du kvistbrenner trygt og effektivt.
Vedovn eller peis
Har du vedovn med kokeplate eller flat topp, kan du varme vann og enkel mat der. Da får du varme og matlaging fra samme ved. Sørg for at ildsted og pipe er i god stand, og at du har nok tørr ved.
4. Aldri grill eller friluftsbrenner innendørs
Grill, kvistbrenner og gassbrenner for friluftsbruk skal bare brukes ute. Inne kan de gi karbonmonoksid (kullos), en luktfri gass som kan være dødelig, og de gir høy brannfare. Det gjelder også i garasje, bod, telt og innglasset balkong. Bruk bare utstyr innendørs som produsenten har godkjent for innendørs bruk.
Typiske tegn på kullosforgiftning er hodepine, svimmelhet, kvalme og tretthet. Får du slike symptomer, må du straks ut i frisk luft og ringe 113.
Husk også reglene for åpen ild. Fra 15. april til 15. september er det generelt bålforbud i og nær skog og utmark, og kommunen kan innføre strengere forbud ved stor brannfare. Ha alltid vann eller slokkeutstyr i nærheten.
5. Slik bruker du mindre brensel og vann
- Bruk lokk. Vannet koker raskere, og du bruker mindre brensel.
- Kok bare det du trenger. Mål opp vannet i koppen før du heller det i kjelen.
- Kok én gang, bruk flere ganger. Hell kokende vann på termos, så har du varmt vann til drikke, grøt og turmat i mange timer.
- Velg mat som blir fort ferdig. Havregrøt, posesuppe, couscous, hermetiske middager og frysetørket turmat krever lite brensel.
- Lag alt i én kjele. Da sparer du både brensel og oppvaskvann.
6. Hvor mye vann og brensel trenger du?
DSB anbefaler å lagre rundt 20 liter drikkevann per person. Det dekker minstebehovet i en uke, og vannet du bruker til matlaging, går av det samme lageret.
Hvor mye brensel du trenger, avhenger av utstyret og hva du lager. Den enkleste måten å finne det ut på er å prøve en vanlig dag: Kok en liter vann, og se hvor mye gass, sprit eller kvist som går med. Da vet du omtrent hva du trenger til en uke, og du har samtidig sjekket at utstyret virker.
Eksempel: en dag med mat uten strøm
- Frokost: havregrøt med rosiner og nøtter, kokt på lite vann.
- Lunsj: knekkebrød med makrell i tomat – ingen oppvarming.
- Middag: hermetisk lapskaus varmet i kjele, eller frysetørket turmat som bare trenger kokende vann.
- Kveld: varm drikke fra termosen.
Sjekkliste: matlaging uten strøm
- Kokeapparat du har prøvd: gassbrenner, stormkjøkken, grill eller kvistbrenner
- Brensel: gass, rødsprit, kull eller tørr kvist og ved
- Fyrstikker eller lighter, oppbevart tørt
- Kjele med lokk og en kopp som tåler varme
- Termos
- Rundt 20 liter drikkevann per person
- Tørrvarer, hermetikk og mat som kan spises kald
- Boksåpner
- Røykvarslere som virker, og slokkeutstyr
Trenger du også lys, lading og varme? Les Beredskap uten strøm – lys, lading og matlaging og Varme uten strøm. Hele listen over hva du bør ha hjemme, finner du i sjekklisten for egenberedskap.
Vil du ha kokeutstyret samlet? Turkjøkken-pakken samler kvistbrenner, titankopp 750 ml og turkjele 1,2 L i én pakke. Se også alt vi har til turkjøkken og av beredskapsutstyr.
-

Kvistbrenner i rustfritt stål med lukket bunn
kr 499,00 -

Turkjele i aluminium 1,2 L
kr 349,00 -

Titankopp 750 ml med lokk
kr 499,00 -

Turkjøkken-pakke – kvistbrenner, titankopp og turkjele
kr 1 199,00
Ofte stilte spørsmål
Hvordan lager jeg mat når strømmen er borte?
Spis først det som ligger i kjøleskap og fryser, og ha mat som kan spises kald. Til varm mat trenger du et kokeapparat som ikke bruker strøm, for eksempel gassbrenner, stormkjøkken, grill eller kvistbrenner, og nok brensel. Utstyr for friluftsbruk skal brukes utendørs.
Kan jeg bruke grill, gassbrenner eller kvistbrenner inne?
Nei. Grill, kvistbrenner og gassbrenner for friluftsbruk skal bare brukes utendørs. Inne kan de gi karbonmonoksid (kullos), som er luktfri og kan være dødelig, og de øker brannfaren. Bruk bare utstyr innendørs som produsenten har godkjent for innendørs bruk.
Hvor lenge holder maten i fryseren uten strøm?
Ifølge DSB stiger temperaturen i en full fryser fra -18 til -12 grader på 10 til 30 timer uten strøm. Hold lokket eller døra lukket. Delvis tint mat kan fryses igjen, mens helt tint mat bør behandles som ferskvare og brukes raskt.
Kilder
DSB: Slik lagar du mat i ei krise
DSB: Kva gjer du med frysaren når straumen går?
DSB: Vann i beredskap

